Her tar vi en nærmere titt på Synthesizernes historie og hvordan vi endte opp med den moderne synthesizer utgaven.

1800 tallets spede begynnelse

På lik linje med andre elektroniske instrumenter er det vanskelig å spore en eksakt begynnelse for synthesizeren.

Den har nemlig en rekke fellestrekk med andre elektroniske instrumenter og produkter.

Mange mener dog at den første rudimentære synthesizeren så dagens lys på slutten av 1890-tallet. En amerikansk oppfinner søkte om patent for noe han kalte for et «telharmonisk» instrument.

Monsteret av en maskin veide flere tonn, og ble drevet av kullfyrte dampmaskiner tilkoblet en elektrisk generator (som ikke fremkommer på bildet).

Det skulle gå mange tiår før synthesizerne begynte å likne den moderne utgaven vi kjenner til i dag.

Noen år senere kom en russisk oppfinner på banen (Leon Theremin). Han valgte å videreutvikle amerikanerens design, men klarte å komprimere maskinen til en brøkdel av den opprinnelige størrelsen.

Russerens utgave ble kalt «Theremin», og her behøvde man ikke å ta på maskinen for at den skulle generere lyd. I stedet baserte denne utgaven seg på elektrostatiske forskjeller, målt mellom to antenner. Maskinen var eksepsjonelt vanskelig å kontrollere, men regnes likevel som en banebrytende oppfinnelse.

Ting begynner å ta av

Det skulle gå ca. 20 år før vi så et nytt gjennombrudd. To tyskere ved navn Oscar Sala og Friedrich T. klarte mot slutten av 1920 tallet å videreutvikle instrumentet slik at flere toner kunne generes. Plutselig så vi tegn til et ekte «polytonisk» instrument, med ulike stemmer og lydfarger som kunne avgis samtidig.

De neste tiårene var preget av en rask utvikling av synthesizeren, der blant annet loop-funksjonen ble introdusert. Nå kunne ulike toner gjentas så lenge man ønsket uten manuelt arbeid på lik linje med elektroniske tangentinstrumenter.

Som følge av den raske utviklingen spilte synthesizerne en stadig viktigere rolle i film og musikkindustrien. Hollywood klassikere tok i bruk synthesizere for å skape lyd-effekter verden ikke tidligere hadde hørt maken til.

Samtidig ble funksjonaliteten kraftig forbedret, blant annet i form av trykksensitive tangenter og horisontale bevegelsemålere.

Den moderne synthesizeren blir født

Til tross for utbruddet av andre verdenskrig, ble synthesizeren videreutviklet i høy fart gjennom 1940 tallet. Flere av de grunnleggende komponentene ble utviklet i separat form på ulike kontinenter og ved hjelp av ulike oppfinnere.

Blant de viktigste bestanddelene bør særlig den elektriske oscillatoren fremheves. Dette systemet gjør det mulig å variere de elektriske strømningene, og derfor lyden som genereres av en synthesizer.

Mange regner i dag Amerikaneren Robert Moog for å være skaperen og utvikleren av den moderne synthesizeren. Han grunnla gjennom sin livstid to produksjonsselskap for musikalske instrumenter, der R. Moog Co. stod bak produksjonen av synthesizere.

Hans synthesizere var basert på den opprinnelige Thermin modellen, men skilte seg ut på en rekke viktige områder. En viktig årsak til Moog sin suksess innen salg av Synthesizere var tilbudet om byggesett. Han begynte allerede i 1949 å selge ulike Synthesizer byggesett som kunden kunne sette sammen på egenhånd hjemme.

Han utviklet også den første modulære synthesizeren, slik at flere komponenter kunne bindes sammen. Inntil lanseringen av den modulære synthesizeren hadde privatpersoner måtte kjøpe store og tunge synthesizere som ikke enkelt kunne transporteres.

I dag er markedet i stor grad dominert av internasjonale selskaper som Yamaha og Clavia Nord. Synthesizere leveres i mange forskjellige utgaver og majoriteten av disse baserer seg på det som kalles subtraktiv synthese.